Du kan ta ei jente vekk fra bygda, men du får aldri tatt bygda ut av jenta...
Som du så godt vet Ingunn, så er jo jeg født og oppvokst på Vinstra. Vårt kjære Vinstra som du er minst like glad i som jeg selv er. På Vinstra har man gode muligheter til å være mye ute i naturen, både ved vann, i skog og på fjell. Man finner flotte jaktterreng, milevis med skiløyper, fine turløyper og vann med mulighet for både fiske og bading. Desverre var ikke jeg så veldig glad i friluftsliv før jeg flytta fra bygda og ble ei byjente! Det er vel da man finner ut av hva man har gått glipp av. Det ble egentlig litt feil, for jo, jeg var veldig glad i friluftsliv når jeg var lita jente og var med far på tur. Det å bygge hytte av mose, klatre i skogen, gå tur med hundene nede ved elva, prøve seg fram med sin egen speiderkniv og få lov til å tenne bål. Så blir man tenåring og kul. Mest opptatt av badminton, gutter og fotball. Det var ikke kult å gå på ski, det var snowboard som var tingen! Snowboard er forsåvidt fortsatt å foretrekke foran ski, for min del.
Jeg ble byjente, men begynte og tenke over hva bygdelivet betydde for meg. Hva forbinder jeg med å bo i en bygd som Vinstra? Som min kjære Stefan akkurat svarte meg: råning, bil og drikking. Mange tenker nok også på møkklukt, traktorer og dumme sauer. Jeg tenker råning, drikking, traktorer, håpløse forhold, håpløse og teite krangler, baksnakking, om å gjøre å være den kuleste, tøffeste og fulleste. Det jeg derimot skulle ønske jeg tenkte på var alle de flotte tingene man heller kan gjøre. Såklart skal man unne seg en fest og en kjøretur med bilen, det gjør jeg selv når jeg er hjemme. Men tenk om jeg hadde klart å sparke meg selv i rompa og dratt meg opp på fjellet en tur! Noe jeg ikke klarer.
Mitt nye hjemsted på Vinstra ble på en gård som nesten ligger på fjellet. Der fikk jeg være med i fjøset og jeg fikk tilgang til ei seter. I fjøset har jeg vært mange ganger, det er det ikke noe å si på. Men jeg tror jeg kan telle på ei hånd hvor mange ganger jeg har overnatta på setra. "åh, nå skull e ønske e kunn vorre på setra og berre slappa tå ei helg", "skull ræst innpå fjelle å fiska", "skull gådd en fjælltur evon", "skull brukt ski'n mine mære". Jeg har muligheten til å gjøre alt dette når som helst! Men desverre...det er bedre å ta en tur på kolonialen..
Her på Hamar har jeg også muligheten til å drive med friluftsliv. På jobben gjør jeg det hver dag, det er fordelen med jobben min. Se den gleden "mine" småbarn har av å være i skogen. Se at de små sovner i hytta vi har i skogen. Der de bare har smokken og bamsen de kjenner så godt fra før. Hytta er ukjent og det er soveposen også. Se at de helst vil spise mat som vi har tilberedt over bålet. Få høre "Charlotte, du er sterk", når jeg hogger ved og må ta de kubbene som barna ikke klarer. Gleden min av å la en gutt på 2.5 år få lov til å hogge ved med samme øks som jeg bruker. Slik burde alle barn ha det, syns jeg!
Og akkurat slik fikk jeg følelsen av at dere har det i Sømådalen når jeg var hos deg i vinter. Derfor ble jeg forelska i Sømådalen. Det å få være med på 4h møte, der alle er med. Bli inkludert i vennegjengen din når vi var på mart'n, både på Røros og i Elverum. Høre om de fine turene som du og Niva har. Høre om alt det sosiale dere gjør i bygda, der alle som vil er velkomne. Det er slik jeg skulle ønske at folk så på bygdelivet. Selv om ja, dere har fester, sikkert rånere, dere har traktorer osv. Men dere har en forkjærlighet for det som naturen gir dere.
Det jeg ønsker meg når jeg kommer opp til Sømådalen, sent en fredagskveld er: et bål nede ved vannet, et vinglass, melkesjokolade og gode samtaler!
Du gir det til meg du, gjør du ikke??
